torsdag 12. november 2009

Oppsummering av Renessanse

Renessanse var en tid preget av nye tenke- og opplevelsesmåter. Synet på menneskets verdi og plassering i tilværelsen endret seg og mennesket ble mer sentralt. Før hadde Gud vært det selvfølgelige sentrum men nå begynte vitenskapen å stride imot troen og kirken.

Ordet betyr gjenfødelse - en gjenfødelse av idealene og mønstrene fra antikkens tider.

Mange av renessansens teaterformer var tilgjengelige for alle samfunnsgrupper mens litteraturen ikke var mer enn kunst for de få. Middelalderens tradisjon om religiøse mysteriespill og skuespill fortsatte. Nå oppsto også en ny form for teater, nemlig commedia dell'arte. Skuespillere reiste rundt og spilte for hoff og overklassen på markedet.


Den største og viktigste av teatersuksessene i England i overgangen mellom 1500- og 1600 tallet var William Shakespeares teater og drama. Shakespeare regnes som den største og mest interessante dramatikeren gjennom alle tider og stykkene han lagde er verdens mest spilte. Ofte henter han stoff fra middelalderens bibeldramatiseringer og religiøse mysteriespill, men flytter her konfliktene mellom Gud og djevel, lys og mørke, inn i det enkelte mennesket. Det er også mye brukt folkefortellinger og savn, men han hadde en egen måte til å gjøre det om til sitt eget. Skuespillene hans handler om menneskets eksistensielle konflikter men også noen ganger om kamp og intriger. Hans evne til å gjøre livets harde realiteter om til rollespill og teater er en av grunnene til hans enormt store suksess.

Litteraturen på denne tiden var for det meste religiøs litteratur, som for eksempel bibeloversettelser, salmebøker og andre skrifter. Men likevel fantes det underholdende folkefortellinger og litteratur knyttet til overklassen. Folkefortellingene ble senere trykket til ”folkebøker”.