Folkediktningen

Hva er egentlig folkediktning?
De fleste av oss forbinder folkediktning med tekster og historier som gjennom tidene har blitt spredd gjennom muntlig formidling. Det kan også kalles tekster med anonymt opphav. Dette tilsier av vi ikke vet hvor tekstene kommer fra eller hvem som først fortalte dem.

Innen folkediktning har vi ulike sjangere, som eventyr, sagn, folkevise og stev. Det har også kommet nyere sjangre, som regler, vitser, gåter, ordtak og sangleker.

Den tradisjonelle folkediktningen satt til tidlig 1200-1400 tallet. På denne tiden kunne folk flest verken lese eller skrive. På denne måten ble historier og eventyr bragt videre fra generasjon til generasjon. I senere tider kom samlere og skrev ned fortellingene de fikk fortalt. Mye av denne nedskrivningen fant sted på rundt 1800-tallet. To av de aller mest kjente eventyrsamlerne fra Norge er Asbjørnsen og Moe. De skrev vandrehistoriene ned på ark og har senere gitt ut mange bind.

Mange av de tradisjonelle eventyrene lever også den dag i dag. Vi har vokst opp med dem og kjenner til de tradisjonelle kjennetegnene og oppbygningen. La de velkjente eventyrene leve videre i flere generasjoner framover!

Smeden og Bakeren

Teksten handlar om smeden og bakaren som begge budde i den same byen. Dei er ikkje særlig gode vennar og ein dag enda det i slagsmål. Smeden slår i hel bakaren og ender sjølve opp i arresten. I retten blir han dømt til dauden før fire av byens innbyggarar kjem inn og protesterer. Dei seier at byen har to bakarar, men berre ein smed. Heile landsbygda trengde denne smeden, så kanskje ein kunne drep ein bakar i staden for den nyttige smeden? Av denne grunnen velde dei å drepe den eldste av dei to bakarane i steden for den skyldige smeden.

Sjølv synast eg ikkje noko særlig om teksten. Han var absolutt oppsiktsvekkande grunna si moral, ”Beredt til døden alltid vær! Den kommer når du minst tenker den nær.” dauden kan kome når som helst, men det er faktisk ikkje noko man skal tenkje for mykje på.
Eg synast også teksten var noko tung å lese med gammalt språk og humor.

Det moderne prosjekt

Det moderne prosjekt er en dominerende filosofisk retning, som strekker seg fra 1600-tallet og frem til i dag. Boktrykkerkunsten, den nye naturvitenskapen og en begynnende kapitalisme bidro til å forme et helt nytt tenkesett og verdensbilde. Det moderne prosjektet dreier seg generelt om å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysning og fremskrittet. Stikkord for denne prosessen kan være: troen på sannheten og metoden, troen på siste-instanser, troen på avsløringsstrategien, troen på framskrittet og troen på friheten.

Forskjellene mellom det moderne prosjekt og modernismen er at i modernismen eksprimenteres det med sjangere, i motsetning til det moderne prosjekt der det brukes en tradisjonell form.

På bildet ser vi et tradisjonelt landskap med en moderne kontrast - kvinneansiktet. Jeg mener at dette bildet hører hjemme under det moderne prosjekt, fordi det er et nyskapende og kreativt. Jeg valgte dette bildet fordi jeg syns det var facinerende hvordan kunstneren har klart å flette naturen og ansiktet så godt sammen.

Oppsummering av Renessanse

Renessanse var en tid preget av nye tenke- og opplevelsesmåter. Synet på menneskets verdi og plassering i tilværelsen endret seg og mennesket ble mer sentralt. Før hadde Gud vært det selvfølgelige sentrum men nå begynte vitenskapen å stride imot troen og kirken.

Ordet betyr gjenfødelse - en gjenfødelse av idealene og mønstrene fra antikkens tider.

Mange av renessansens teaterformer var tilgjengelige for alle samfunnsgrupper mens litteraturen ikke var mer enn kunst for de få. Middelalderens tradisjon om religiøse mysteriespill og skuespill fortsatte. Nå oppsto også en ny form for teater, nemlig commedia dell'arte. Skuespillere reiste rundt og spilte for hoff og overklassen på markedet.

Den største og viktigste av teatersuksessene i England i overgangen mellom 1500- og 1600 tallet var William Shakespeares teater og drama. Shakespeare regnes som den største og mest interessante dramatikeren gjennom alle tider og stykkene han lagde er verdens mest spilte. Ofte henter han stoff fra middelalderens bibeldramatiseringer og religiøse mysteriespill, men flytter her konfliktene mellom Gud og djevel, lys og mørke, inn i det enkelte mennesket. Det er også mye brukt folkefortellinger og savn, men han hadde en egen måte til å gjøre det om til sitt eget. Skuespillene hans handler om menneskets eksistensielle konflikter men også noen ganger om kamp og intriger. Hans evne til å gjøre livets harde realiteter om til rollespill og teater er en av grunnene til hans enormt store suksess.

Litteraturen på denne tiden var for det meste religiøs litteratur, som for eksempel bibeloversettelser, salmebøker og andre skrifter. Men likevel fantes det underholdende folkefortellinger og litteratur knyttet til overklassen. Folkefortellingene ble senere trykket til ”folkebøker”.

Don Quijote

Teksten vi leste handlet om den tapre og heltemodige Don Quijote og hans væpner, Sancho Panza. De er ute og rir da Don Quijote får øye på vindmøller som han tror er kjemper. Han bestemmer seg for å beseire disse kjempene, til tross for at Sancho forteller at det bare er vindmøller. Når Don Quijote angriper vindmølla, blir både han og hesten kastet avgårde av de svære møllevingene. Når de kommer seg på beina igjen rir de begge videre på jakt etter nye eventyr.



Jeg syns teksten var veldig spesiell og skjønte ikke helt budskapet eller temaet i den. Men det kan være noe med at Don Quijote ikke vil høre på væpneren sin som har rett. Sancho Panza følger lederen sin selv om han vet at han tar feil. Dette forteller at roller på denne tiden er ganske anderledes enn rollene i dag. I dag er det de personene som tar de riktige avgjørelsene som er i ledelsen.

Renessanse

Renessanse betyr gjenfødelse. Tanker og ideer fra antikken blir gjenfødt og synet på verden og livet endrer seg.

Renessansen er begynnelsen på en ny tid der nye tanker og opplevelser var svært sentralt.

Renessansen skiller seg fra middelalderkunsten fordi nye tanker på Gud, livet og livsoppgaver endret seg. I middelalderen var Gud og død et selvfølgelig sentrum. I renessansen begynte folk å studere vitenskap, natur, tanker, fornuft og mennesket. Et nytt livssyn dukker opp. Nye kontinenter blir oppdaget og menneskets verdensbilde endrer seg. Kirken må stille seg selv nye kirkelige spørsmål, som; er jorden egentlig verdensrommets sentrum?

Mannsidealet endret seg fra å skulle vie hele sitt liv til å tjene Gud for å oppnå frelse til å bli mer samtidsengasjerende. Men fortsatt hadde kirken stor makt og troen på Gud var sentralt i kunsten.

Renessansen endret både filosofi, vitenskap, kunst, språk, litteratur, arkitektur, musikk, klesmoter og det sosiale liv. Man begynte å bygge store hus med greske søyler og former.

Prinsessa av Burundi

Me har høyrd ein forteljing om prinsessa av Burundi. Handlinga tek plass i den vesle norske bygda, Odda, kor vi vert teken inn i Mai Britts liv. Mai Britt er ei svært overvektig dame som følar seg svært einsam og feit. Ho går under kallenamnet ”Prinsessa av Burundi” fordi ho et all mat og godteri ho kjem i nærleiken av. Det seiast at ho et for å drukne sitt dårlege sjølvbilete.


Eg må også nemne at det finnast ein fisk med same namn. Denne fisken, Prinsessa av Burundi, et til den døyr.


Ein dag møter Prinsessa Adam Bodo frå Bosnia og dei kjem i god kontakt med kvarandre. Adam blir utruleg forelska i Prinsessa av Burundi, men ho gjorde det da brått slut fordi ho følte at dei levde på ein løgn når han fortalde henne kor vakker ho var. Ho viste godt sjølve at ho var den styggaste og feitaste i heile Odda. Prinsessa tok til å ete kraftig igjen.

Stakkar Adam skjønte ingenting og gjorde desperate forsøk på å kome i kontakt med hennar igjen. Han skrev lange kjærleiksbrev, sendte romantiske presangar, og ringde inn søte meldingar på telefonsvararen hennar. Ingenting hjelpte.

Adam Bodor var liten og slank som ein fyrstikk. Han visste ikkje lenger råd om kva han skule gjere for å vinne hjartet til Prinsessa av Burundi. Plutselig fekk han den ”smarte” ideen om å ete seg like tjukk som ho for å bevise at han elska ho. Adam tok til å ete og ete og fekk med tida problema med å gjere dagligdagse ting. Til slutt blei Adam Bodor så tjukk at han vart sendt på sjukehus med urytmisk hjartefunksjon, pustevanskar og høgt blodtrykk.

Med tida vart Adam seg sjølve igjen og Prinsessa av Burundi ringte og fortalde kor glad ho var for at han var på beina igjen. Ho inviterte han til middag, noko han takka gladelig for. Dei koste og hygga seg heile kvelden og slik historia enda, høyrast det også ut som at Adam Bodor vart hos Prinsessa av Burundi over natta og.

Dette er ein historia me kan lære mykje av. Den seier noko om kor mykje det betyr for ein person kva andre trur om den. Alle menneska i Odda trudde stygt om Prinsessa, så derfor trudde ho også stygt om seg sjølve og handla utifrå det.

Moralen i ”Prinsessa av Burundi må være at da er ikkje utsjånaden som teller, men kva du har på innsida.